UNDERSKRIFTSKAMPANJE

DATASENTERPAUSE

56,4 TWh/årteknisk scenario for reservert kapasitet + moden kapasitetskø til datasentre

3,3 TWhfaktisk strømforbruk i norske datasentre i 2025

Scenario – ikke prognose. 3 500 MW reservert + 5 700 MW i kapasitetskø per april 2026 = 9 200 MW. Omregnet med NVEs forutsetning om 70 % brukstid for kommende datasentre. NVE legger til grunn at ikke alle prosjektene blir realisert og tar ikke kapasitetskøen med i sin ordinære framskriving.

OPPROP TIL STORTINGET

La oss bestemme før vi binder opp kraften.

DETTE BER OPPROPET OM

Vi ber Stortinget så snart som mulig behandle spørsmålet om å midlertidig stanse søknader på nye, store og kraftkrevende datasenteretableringer slik at ytterligere betydelig kraft- og nettkapasitet ikke bindes opp, og før den (langt inn i fremtiden) varslede nasjonale vurderingen av datasentrenes samfunnsnytte og kraftbehov er ferdig.

SIGNER OPPROPET

3,3 TWhdatasenterforbruk i 2025 · ca. 2,5 % av norsk netto strømforbruk

Datasentre 2025

3,3 TWh

2,5 % av Norges målte nettoforbruk av elektrisk kraft i 2025.

NVE 3,3 TWh · SSB nettoforbruk 130,125 TWh · beregnet 2,54 %

Utvikling

1,5 → 3,3

TWh fra 2023 til 2025 – mer enn en dobling.

NVE · faktisk registrert energibruk

Kapasitet · april 2026

794 MW

I bruk av 4 350 MW tildelt eksisterende datasentre, ifølge SSBs sammenstilling.

MW er effekt, ikke TWh. Må ikke sammenlignes direkte.

Framskrivninger · ikke fasit

Hvis utviklingen fortsetter

Framtidstall er usikre. Derfor skiller vi mellom registrert forbruk og offentlige framskrivninger. Tallene under beskriver retningen i kraftsystemet – ikke et løfte om hva som faktisk vil skje.

FAKTISK · 20253,3 TWhDatasentrenes strømforbruk. Dobbelt så høyt som i 2023.NVE · oppdatert 26.08.2026

NVE · NORMALÅR22 → 7 TWhForventet utvikling i norsk kraftbalanse fra 2023 til 2030. NVE forventer fortsatt positiv nasjonal kraftbalanse i et normalår.Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025

TROMS · MOT 2030Nøytral → underskuddTroms fylkeskommune beskriver dagens kraftbalanse som om lag nøytral og forventer underskudd innen 2030.Kunnskapsgrunnlag Sirkulære Troms

HVORDAN SKAL DETTE LESES?

Prognoser og scenarioer er ikke sikre utfall. Prosjekter kan bli utsatt eller aldri realisert, ny produksjon og nytt nett kan komme til, og vær påvirker kraftbalansen. Poenget er å synliggjøre hvilke forutsetninger offentlige fagmyndigheter planlegger etter – og hvorfor prioritering av knapp nettkapasitet kan få betydning.

202322 TWh

2030 · NVE-framskrivning7 TWh

Kilder: NVE, «Energibruk i datasenter» og «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025»; Troms fylkeskommune, «Kunnskapsgrunnlag Sirkulære Troms». Troms-tallet gjelder fylkets samlede kraftbalanse – ikke datasentre alene.

Underlag 01 · formål og sluttbruk

Hvem bruker kraften?

Datasentre er ikke én type virksomhet. De kan betjene norske og internasjonale kunder, kritiske samfunnsfunksjoner, ordinære skytjenester, KI og tungregning, eller kryptovalutautvinning. Offentlig statistikk gir foreløpig ikke en komplett fordeling av de 3,3 TWh datasentrene brukte i 2025 etter sluttbruk.

NORSK DIGITAL GRUNNMURSamfunnskritisk og offentlig

Forsvar, finans, offentlig forvaltning og andre kritiske sektorer er avhengige av datasentre. Dette er reelle norske behov, men kraftbruken er ikke offentlig skilt ut som én nasjonal TWh-post.

NÆRINGSLIV / SKYColocation og skytjenester

Datasentre kan leie ut kapasitet til mange kunder. Kundene kan være både norske og internasjonale, og sluttbruken er ikke alltid offentlig kjent.

KI / HPCBeregning i stor skala

Ny vekst drives blant annet av kunstig intelligens og tungregning. SSB påpeker at deres historiske verdiskapingsanalyse i hovedsak gjelder tradisjonelle datasentre, ikke dagens KI-klare anlegg.

KRYPTOEgen dokumenterbar kategori

Når kryptovalutautvinning er offentlig dokumentert, merker vi den særskilt. Vi klassifiserer ikke anlegg som krypto på grunnlag av antakelser.

UKJENT / BLANDETEt viktig datapunkt

Når kunder eller formål ikke er offentlig dokumentert, skriver vi «ikke offentlig kjent». Manglende kunnskap skal ikke fylles med anslag.

FAKTISK FORBRUK 20253,3 TWhNVEDIREKTE SYSSELSATTE 2024677SSB-estimatDIREKTE VERDISKAPING 2024>1,2 mrd.SSB-estimat

Kilder: NVE, «Energibruk i datasenter» (oppdatert 26.08.2026) og SSB Innsikt 2026/2 (endret 18.06.2026). Formål og kundegrunnlag for enkeltanlegg legges bare inn når det finnes en etterprøvbar offentlig kilde.

Underlag 02 · norske behov

Hva trenger Norge selv?

Det finnes ikke et offentlig, samlet TWh-tall for hvor mye datasenterkraft som er nødvendig for norske behov. Derfor skiller vi mellom det som er dokumentert, og det som fortsatt er ukjent.

ALLE DATASENTRE · 20253,3 TWhfaktisk strømforbruk ifølge NVE

↓

Hvor mye betjener norske kunder?Ikke offentlig tallfestet

Hvor mye betjener internasjonale kunder?Ikke offentlig tallfestet

Hvor mye er samfunnskritisk?Ikke offentlig tallfestet

Hvor mye går til KI, sky og krypto?Delvis dokumenterbart

DET VI VET

SSB beskriver datasentre som nødvendig digital infrastruktur og viser til at blant annet forsvar, finans og offentlig forvaltning er avhengige av dem. SSB skriver samtidig at norske datasentre betjener både nasjonale og internasjonale kunder. Det gjør «Norges eget behov» til et annet spørsmål enn dagens samlede datasenterforbruk.

Denne bolken skal ikke sette et politisk ønsket behovstall. Målet er å gjøre skillet mellom norsk samfunnsbehov, eksport av databehandling og ukjent sluttbruk synlig etter hvert som dokumentasjonen blir bedre.

Underlag 03 · kapasitet

Hvor står datasentrene i kraftkøen?

Tallene under er effektkapasitet i MW. Lengden på søylene gjør størrelsesforholdet synlig; 794 MW i bruk er referansen.

I BRUK794 MW

1×

TILDELT4 350 MW

5,5×

I KØ6 833 MW

8,6×

HVOR MYE ER 100 MW?100 MW kontinuerlig effekt gjennom et helt år tilsvarer matematisk 0,876 TWh energi. Det er en omregning – ikke en prognose for faktisk forbruk.

SSB oppga kapasitetstallene per april 2026 med Statnett som kilde. «I bruk», «tildelt» og «i kø» er ulike statuser; kapasitet i kø er ikke det samme som et ferdig prosjekt eller framtidig strømforbruk.

Underlag 04 · lokale virkninger

Hva får kommunen?

SSB finner at datasentrene skaper flest arbeidsplasser i etableringsfasen, mens effektene i driftsfasen er mer beskjedne. Tabellen under gjengir SSBs sammenstilling av nyere ringvirkningsanalyser; tallene er ikke kommunale skatteinntekter.

Sted	MW	Investering	Årsverk utbygging	Årsverk fra drift
Rjukan	40	1,3 mrd.	425	77
Rennesøy	29	1,0 mrd.	980	117
Enebakk	27	3,2 mrd.	970	100
Hamar*	90	9,7 mrd.	4 700	220
Narvik	230	7,5 mrd.	4 000	250

* Hamar-tallene i SSB-tabellen gjelder tre av fem datasenterbygg. Ringvirkningsanalysene er i hovedsak Menon-analyser som SSB har sammenstilt. Vi vil senere legge kommunale inntekter, eiendomsskatt og lokale leveranser i egne felt når de kan dokumenteres.

Offentlige vedtak

Stortingets vedtak

12. MARS 2026

Samfunnsnytten skal vurderes

Vedtak 525 ber regjeringen vurdere virkninger på blant annet sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og kraftsystemet.

SAMME DAG

Konsesjonsforslag falt

Forslaget om å utrede håndtering av veksten i kraftetterspørsel, inkludert mulig nasjonalt konsesjonssystem, med frist utgangen av 2026 falt 62–40.

29. SEPT. 2026

Ny stortingsmelding varslet

Regjeringen varslet en melding om digital suverenitet og verdiskaping som også skal behandle datasenterpolitikk.

Datasenterpauses standpunkt: Oppropet ber om midlertidige begrensninger på nye, store og kraftkrevende datasenteretableringer mens den nasjonale vurderingen pågår.

Opprop til Stortinget

Signer Datasenterpause

UNDERSKRIFTEN BEKREFTES PÅ E-POST

Navn, e-post og kommune brukes for å registrere, bekrefte og dokumentere underskriften. E-post publiseres ikke. En underskrift på et politisk opprop kan røpe politisk oppfatning. Les personvernerklæringen før du signerer.

10bekreftede underskrifter

Administrer eller trekk tilbake min underskrift

Oppgi e-postadressen som ble brukt. Av personvernhensyn gir siden samme svar enten adressen finnes eller ikke.

Fra opprop til behandling

Veien til Stortinget

Underskriftene gjør ikke automatisk oppropet til en stortingssak. Materialet skal derfor kunne brukes både som en dokumentert oversendelse og som faktagrunnlag dersom stortingsrepresentanter velger å fremme en sak.

1OPPROPFast tekst og dokumentert versjon

2BEKREFTELSEE-postbekreftede underskrifter

3OVERSENDELSEAntall, kommunefordeling, metode og faktagrunnlag

4EVENTUELL SAKRepresentanter kan fremme representantforslag

5BEHANDLINGKomitéinnstilling, debatt og vedtak dersom saken fremmes

Datasenterpause er et faktabasert opprop, ikke en partipolitisk nettside. Eventuell parlamentarisk oppfølging vises med lenke til Stortingets offisielle saksside.

Personvern

Slik skal underskriftene behandles

Datasenterpause skal samle inn minst mulig: navn, e-post og kommune. E-post brukes til å bekrefte underskriften og skal ikke publiseres. Offentlig visning av navn er et eget, frivillig valg. Opplysningene brukes ikke til markedsføring. En underskrift på et politisk opprop kan røpe politisk oppfatning, og behandlingen har derfor særskilt dokumentert behandlingsgrunnlag og sikkerhetstiltak.

Formål

Registrere, bekrefte, telle og dokumentere underskrifter på den versjonen av oppropet personen har signert.

Kontroll

En underskrift teller først etter bekreftelse. Systemet logger oppropsversjon, samtykketidspunkt og bekreftelsestidspunkt.

Minimering

Ingen fødselsdato, fødselsnummer, gateadresse eller telefonnummer er nødvendig for løsningen slik den nå er utformet.

Rettigheter

Det skal være enkelt å be om innsyn og å trekke tilbake en underskrift. I live-versjonen legges dette diskret under «Personvern og administrer underskrift», ikke i selve signeringsskjemaet.

Dokumentert før lansering: Behandlingsgrunnlag etter GDPR artikkel 6 og vilkår etter artikkel 9, lagringstid (maksimalt 274 dager etter avsluttet kampanje), databehandlere, sikkerhet, DPIA og oversendelsesformat er vurdert og dokumentert. E-post brukes til verifikasjon og inngår ikke i den offentlige Stortingspakken.

Minst mulig data

Navn, e-post og kommune. Ingen fødselsnummer, fødselsdato, gateadresse eller telefon.

Separat offentlig navn

Eventuell offentlig visning av navn er et eget frivillig valg og påvirker ikke om underskriften teller.

Tilbaketrekking

Underskriveren skal kunne få en tidsbegrenset administrasjonslenke på e-post og trekke underskriften tilbake.

Kartmodul · v0.9.3 · Kartverket + Leaflet · kraftlag isolert

Datasentre i Norge

Interaktivt kart med Kartverkets offisielle kartgrunnlag. På nasjonalt nivå samles anlegg som ligger tett i klynger; klikk en klynge for å zoome inn. Datasenterpunktene er lagt på steds-/kommunenivå og skal ikke leses som eksakt tomte- eller bygningskoordinat. Kapasitetstype og kilde vises når du velger et punkt.

HVA VISER KARTET?

Kartet viser 81 offentlig dokumenterbare geografiske punkter: anlegg i drift, anlegg under bygging og dokumenterte prosjekter. Tallet skal ikke leses som «81 av 113». Nkoms 113 er antall registrerte datasentre og inkluderer virksomhetsinterne anlegg som Nkom ikke navngir eller stedfester offentlig av hensyn til sikkerhet og beredskap. Kartet inkluderer samtidig dokumenterte framtidige prosjekter som ikke nødvendigvis inngår i Nkoms register over etablerte datasentre. De to tallene beskriver derfor ulike populasjoner.

Hvorfor 81? Terskelen for et kartpunkt er dokumentert anlegg/prosjekt + dokumenterbar geografisk plassering. Manglende MW, kunde eller formål hindrer ikke kartlegging; slike felt merkes som ukjent. Vi plasserer ikke et datasenter på en selskapsadresse bare fordi operatøren finnes i et register.

64 i drift10 under bygging/utvikling7 planlagt/prosjekt

REGISTRERT HOS NKOM113GEOGRAFISKE PUNKTER HER81Nkom-status 01.10.2026 · kartstatus 02.10.2026

KLYNGER:aktive på nasjonalt nivå · enkeltanlegg vises ved innzooming

ÅRSBALANSE · SSB 2025Produksjon minus nettoforbruk i fylket. Nettoforbruket summeres fra kommunetall i SSB tabell 14490 til dagens fylker. Dette er ikke ledig kraft eller nettkapasitet.

produksjon > forbrukforbruk > produksjon

KRAFTPRODUKSJON · SSB 2025Sirklene viser fylkesvis kraftproduksjon i 2025 (TWh). Dette er ikke kraftbalanse eller «ledig kraft». Forbruk, kraftflyt, nettbegrensninger og reservert kapasitet er ikke trukket fra i dette første laget.

VALGT FYLKE · SSB 2025

Velg en oransje sirkel

PRODUKSJON—FORBRUKhentes fra SSBÅRSBALANSEberegnes

Produksjon er fylkesvis SSB-tall. Forbruk publiseres fra et lokalt, versjonert datasett etter kontroll mot SSB tabell 14490 og summering fra 2025-kommunene til dagens fylkesinndeling. Årsbalanse = produksjon − nettoforbruk.

Kilde: SSB, elektrisitetsstatistikken 2025. Årsbalanse er ikke det samme som ledig nettkapasitet.

ALLE PUNKTERVELG ANLEGG

Velg et punkt

Klikk eller trykk på et datasenter. Du kan zoome helt inn for å skille anlegg som ligger tett.

Operatør: —
Kapasitet: —
Hva betyr tallet?: —
Kildestatus: —

MERKNAD

Vi skiller mellom faktisk drift, kapasitet, planer og kø.

Kartpunktet viser dokumentert sted eller kommune – ikke nødvendigvis eksakt tomt eller bygning.

DATASTATUS · 01.10.2026Kartgrunnlag: KartverketKartet viser et kildekontrollert utvalg – se forklaringen over kartetPunktene er omtrentlige på steds-/kommunenivåZoom inn for Oslo-/Østlandsområdet

MW-SKALA10 MW50 MW100 MW250 MW

MW = EFFEKT / KAPASITETBrukes for nettilknytning, reservert kapasitet, kø og oppgitt anleggs-/IT-kapasitet. Kapasitetstypen vises i detaljkortet.

GWh/TWh = ENERGI OVER TIDBrukes bare når faktisk eller uttrykkelig beregnet energibruk finnes. Beregninger merkes scenario og blandes ikke med målt forbruk.

PLANLAGT KAPASITET · MWOppgitt effekt for et annonsert eller planlagt prosjekt. Tallet betyr ikke nødvendigvis at kapasiteten er tildelt i strømnettet, tatt i bruk eller brukes kontinuerlig.

Les kartet riktig: Punktet viser sted, ikke nøyaktig tomt eller bygg. «I drift» betyr ikke at hele oppgitt kapasitet brukes kontinuerlig. MW er effekt; TWh er energi over tid.

Fylke for fylke · 2025 og kjente planer

Kraft, forbruk og datasenterpress

Matrisen kobler faktisk kraftproduksjon i 2025 med fylkesforbruk, dagens datasenterbelastning, dokumenterte datasenterprosjekter og offentlig publiserte framtidsvurderinger. Vi summerer bare MW som er eksplisitt oppgitt i kildene. Søkt, reservert, tildelt og planlagt kapasitet er ulike størrelser og beskrives i kartets prosjektkort.

SLIK LESES «NVE 70 %-SCENARIO»Dette er et sammenligningsscenario: dokumentert prosjekt-MW × 8 760 timer × 70 %. NVE bruker 70 % brukstid for kommende datasentre når de er i full drift. Det er ikke en prognose for at hvert kartlagt prosjekt blir realisert; NVE vurderer i tillegg modenhet, realiseringssannsynlighet og opptrapping. Teknisk maksimum ved 100 % brukstid er høyere.

Fylke	Produksjon 2025	Forbruk 2025	Datasenterforbruk i dag	Kjent planlagt / under bygging	NVE 70 %-scenario	Framtidsbilde
Østfold	5,449 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	Ingen prosjekt-MW registrert	—	Ingen fylkesprognose publisert
Akershus	1,202 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	Ingen prosjekt-MW registrert	—	Ingen fylkesprognose publisert
Oslo	0,150 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	Ingen prosjekt-MW registrert	—	Ingen fylkesprognose publisert
Innlandet	11,425 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	Ingen prosjekt-MW registrert	—	Ingen fylkesprognose publisert
Buskerud	9,603 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	Prosjekt · MW ikke offentlig	—	Ingen fylkesprognose publisert
Vestfold	0,050 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	5 MW	0,031 TWh	Ingen fylkesprognose publisert
Telemark	13,599 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	≥ 19,5 MW i drift*	420 MW	2,575 TWh	Ingen fylkesprognose publisert
Agder	17,720 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	≥ 42 MW	≥ 0,258 TWh	Ingen fylkesprognose publisert
Rogaland	18,008 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	≥ 230 MW	≥ 1,411 TWh	Ingen fylkesprognose publisert
Vestland	37,396 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	Prosjekter · MW ikke offentlig	—	Ingen fylkesprognose publisert
Møre og Romsdal	8,347 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	90 MW	0,552 TWh	Ingen fylkesprognose publisert
Trøndelag	13,580 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	Ingen prosjekt-MW registrert	—	Ingen fylkesprognose publisert
Nordland	17,856 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	370 MW	2,269 TWh	Ingen fylkesprognose publisert
Troms	3,951 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	Ingen prosjekt-MW registrert	—	Forventet underskudd innen 2030*
Finnmark	3,428 TWh	Avventer kontrollert uttrekk	Ikke offentlig spesifisert	Ingen prosjekt-MW registrert	—	Ingen fylkesprognose publisert

Produksjon: SSB 2025, fylkesvis produksjon. Forbruk: publiseres først når kommunetallene i SSB 14490 er aggregert og kontrollert mot nasjonal totalsum; ingen estimater fyller tomrommet.

Datasenter i dag: faktisk fylkesvis energiforbruk (TWh) publiseres bare der en offentlig kilde skiller datasentre ut. Der vi bare kjenner effektkapasitet for anlegg i drift, merkes dette som MW i drift* – det er ikke målt forbruk. «Ikke offentlig spesifisert» betyr ikke null.

Planlagt datasenter: summen omfatter bare kartlagte prosjekter med et eksplisitt MW-tall i vårt kildekontrollerte prosjektregister. Energisøylene bruker 70 % brukstid for sammenlignbarhet med NVEs metode; dette er scenario, ikke forventningsverdi. «Ingen prosjekt-MW registrert» betyr ikke at fylket er uten datasentre eller planer.

* Troms: Troms fylkeskommunes kunnskapsgrunnlag beskriver dagens kraftbalanse som om lag nøytral og forventer kraftunderskudd innen 2030. Det er en regional vurdering, ikke en nasjonal NVE-prognose.

Etterprøvbarhet

Metode og kilder

Vi skiller mellom faktisk forbruk, effekt i MW, tildelt kapasitet, kapasitetskø, planer og scenarioer. Eierskap, sluttbruk og kommunale virkninger merkes «ikke offentlig kjent» når dokumentasjon mangler.

Sist faktasjekket: 2. oktober 2026NVE – energibruk i datasenter NVE – metode for framskriving av datasenterforbruk (70 % brukstid)NVE – Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025 Troms fylkeskommune – Kunnskapsgrunnlag Sirkulære Troms SSB – elektrisitet, nettoforbruk 2025 SSB tabell 08308 – kraftproduksjon etter fylke 2025 SSB tabell 14490 – strømforbruk etter kommune og forbrukergruppe 2025 (aggregert til fylke i årsbalansen)SSB – datasentrenes verdiskaping, sysselsetting og kapasitet Stortinget – vedtak 525 og 526 Stortinget – voteringsreferat 12. mars 2026 Regjeringen – varslet stortingsmelding 29. september 2026 Energidepartementet – endring i konsesjonskraftpraksis 6. mai 2026